HISTORIEN TIL RYGENE IDRETTSLAG

Grunnlaget for Rykene AIL ble lagt blant dette distrikts fabrikkarbeidere. Ørn, som ble stiftet på Rykene allerede i 1896 og som opp gjennom årene hadde hatt friidrett, ski og fotball på programmet, hadde stort sett alle sine medlemmer rekruttert fra tremassefabrikken. Det var også en sterk fagforening ved bedriften, og det var naturlig å ta opp tanken om å etablere et idrettslag i Arbeidernes Idrettsforbund.

 

STIFTELSESPROTKOLLEN

Mandag 13. mars 1933 kl. 1700 var det sammenkalt til møte på Rykene for å danne et arbeider-idrettslag. Det står beskrevet slik i møteprotokollen: "Efter et innledende foredrag av Olaf Knutsen blev der diskutert om emnet. Efter diskusjonen der stort sett gikk ut på å danne et nytt lag istedetfor å søke Ørn overført blev der valgt dirigent. Til dirigent valgtes Olav Dahle, referent J. Mørland. Her fremtokes så stemming, og enstemmig vedtokes å danne et nyt lag.                                                             

Herr Knutsen refererte lagsloven. Efter en del bemerkninger blev lovene godkjent. Man gikk så over til valg. Til formann valgtes Jens Buflaten, viseformann Håkon Jensen, sekretær Gjerulf Dalen, kasserer Jens Refsnes, styremedlemmene Olaf Sørensen og Olaf Jensen, revisorer Andor Jørgensen og Halfdan Kristensen. Olav Dahle fremsatte så forslag om innmeldelse i forbundet hvilket blev enstemmig vedtatt. Laget fikk enstemmig navn av Rykene arbeideridrettslag. Det ble tegnet 30 medlemmer".

Gjerulf Dalen

sekretær

Møte hadde man også dagen etter i det nyetablerte lag. Her ble kontingenten pr. kvartal fastsatt til 50 øre for de som hadde arbeid og 25 øre for de som ikke hadde. Ørn derimot, ble sterkt redusert. Så redusert at de som var igjen i det gamle idrettslaget, på et møte 11. april 1933, vedtok å la sitt lag "hvile en stund" for å se hvordan det gikk med arbeideridrettslaget. Ørn stilte fotballbanen sin til disposisjon for Rykene AIL, en bane som lå på Ola Jakobsens jorde på Lindtveit. Videre overlot Ørn både diskos, spyd, kule og startnumre til det nye laget. I 1934 ble både hoppbakke og fotballbane åpnet.

Rygene IL var altså et arbeideridrettslag fra 1933 til 1945, og gikk da under navnet Rykene Arbeideridrettslag. Fra 1945 fikk man tillatelse til å bruke g i Rykene, og navnet ble da Rygene Idrettslag.


Bildet til høyre: Rykene AIL's første formann: Jens Buflaten.


Styremøte 12.05-1945.

Formann Alf Johannesen sammenkalte styret for å drøfte igjenopptakelse av R.I.L. som hadde vært uvirksomt siden krigens begynnelse. Styret ble ini om at første møte skulde holdes på idrettsplassen 14/5. Møtet skulde begynde med å tegne nye medlemmer. Kontingent ble satt til 5,00 kr pr. år. Det ble også besluttet å danne gutteavdeling hvor kontigenten skulle være 2,50 pr. år.

Personer som hadde vært medlem av N.S. siden 8. april 1940 kunne ikke opptas i laget. Gutteavdelingen skal ledes av en voksen, men guttene skal sig imellem velge 3 tillitsmenn. Da man var klar med inntegning av medlemmer skulle valg foretas av alle tillitsmenn innen laget. På møtet skal også drøftes om man skal sende noen representanter for å tale med ordføreren om opparb. av kommunalt idrettsanlegg på Rykene.

 

Møte 14.05-1945.

Rykene idrettslag holdt nystartingsmøte på idrettsplassen. Det ble integnet 34 nye medlemmer. Deretter ble følgende valg foretatt:

Formann Sverre Nyland, nestformann Lars P. Pettersen, kasserer Håkon Pettersen, sekreter Willy Nilsen,

fotballoppmann Sverre Nyland, friidrett/materialforvalter Odd Olsen, skioppmann Trygve Karlsen, revisorer Arnt Andersen, Alf Johansen, uttagningskomite Olaf Dalen, Asbjørn Sørensen, Kåre Buflaten, Folkets hus Alf Johansen, William Olsen.

Det ble valgt 3 stykker, A. Johansen, A. Andersen og Sverre Nyland som skulle ned å snakke med ordføreren om nytt idrettsanlegg på Rykene. Så ble gutteavdelingen startet og til leder ble valgt Magnus Solheim. Som tillitsmenn ble valgt Helge Buflaten, Oddvar Jakobsen og Torleif Fossnes.

 

Intervju med formann Magnus Solheim i Tiden mandag 4. oktober 1954:

Rykene Idrettslag vil utvide banen!

Vi traff Rykene Idrettslags formann, Magnus Solheim, på Myrene i går. Han var selvsagt interessert i å se hvordan det gikk med ”rivalene” Nedenes og ABK. Solheim er kjent som keeper på Rykene-laget – ikke så lite original keeper.

- Du er fornøyd med Rykenes innstas i år?

- Ja, vi er godt fornøyd, vi hadde iallfall ikke gjort regning med bedre poenghøst. Det ser forresten ut til at rekrutteringen skal bli bra framover også. Det er voldsom interesse for fotball blant guttene på Rykene. Det er fotball og ski som har slått igjennom der oppe, fri-idrett er det tynt med.

- Hvordan går det med idrettsplass-spørsmålet?

- Nå har vi fått satt opp klubbhus på Dyremo idrettsplass. Vi vil søke om tippemidler med henblikk på å utvide banen og eventuelt legge løpebane rundt. Vi er sterkt interessert i å få en bedre bane.

- Skibakkeproblemet?

- Det er dessverre nokså hardt. Vi har jo, om jeg skal si det selv, en lovende tropp med guttehoppere. Det finnes imidlertid ikke et skikkelig bakke-emne på Rykene. I alle fall har vi ikke oppdaget noe ennå, så guttene må dra flere kilometer hvis de skal få skikkelig bakketrening. Vi har en oppgave foran oss her, og vi kommer til å gjøre hva vi kan for å hjelpe skiguttene også, slutter formannen.

 

I 1962 var det i media stor interesse for å slå sammen Øyestad-klubbene, Nedenes og Rygene, men på Generalforsamlingen 13.11-62 ble dette resultatet: Generalforsamlingen i Rygene er ikke så særlig godt stemt for en sammenslåing, men et samarbeid om utbyggingen av idrettsanlegget ved Asdal er den velvillig innstilt for. Det ble spilt fotballkamper mellom Rygene og Nedenes dette året med blandede lag, men to klubber ble det fortsatt.

 

I 1971 står det bl.a. å lese om Rygene IL i Agderposten etter Generalforasamlingen:

Et positivt trekk på årsmøtet var etableringen av en håndballgruppe. En del unge damer har ivret sterkt for å få håndball på Rygene IL’s program, og det er mye som taler for at Rygene blir å finne i serien neste høst. Nok en positiv ting: Formannen i idrettsplasskomiteen, Henry Jensen, kunne opplyse at forberedelsene til en utvidelse av banen nærmer seg slutten, og at en realisering av de gamle planene dermed står for døren. Dermed ble håndballgruppa en realitet, og banespørsmålet så ut til å bli løst.

 

Lørdag 26. juli 1975 var det så klart for åpning av den nye banen med mellom 800-1000 tilskuere, der det var fotballkamper, håndball og turnoppvisning.

Her er hva Agderposten skrev i november 2004 om det nye anlegget:

Rygene I.L. er langt fra det største idrettslaget i Aust-Agder. Likevel er klubben i ferd med å få ferdig et av fylkets flotteste idrettsanlegg. På et års arbeid vil hele anlegget bli ferdigbygget, og når man vet at anlegget er kalkulert til å koste bortimot 400.000 kr, kan man lett skjønne at her har ikke noen ligget på latsiden. Og i tillegg er det  bare en brøkdel av kostnadene som det er leiet arbeidskraft til. Det aller meste er gjort på dugnad, og det er klubbens medlemmer som har gått i spissen for dugnadsarbeidet.

Idrettsutøverne har kombinert dugnad og trening og både unge og eldre har gjort sitt for at bygda skal få et idrettsanlegg de kan være stolte av. De har løftet i flokk, og allerede nå, et halvår etter at arbeid-ene ble påbegynt, kan se at de har fått lønn for strev. Gressbanen ligger der grønn og fin, og selv om det ikke vil bli spilt kamper på banen før til sommeren, er det en liten detalj som bare må beklages. Men alt i alt. Rygene har fått et idrettsanlegg man kan misunne dem.

På bildet ser vi banekomiteen, fra venstre Roald Olsen, Knut Furre, Håkon Pettersen og Henry Jensen.

Klubbhuset ble påbegynt i 1978 og sto ferdig i 1979. Verandaen til høyre og redskapsboden ble bygget noen år senere.

I første etasje er det kjøkken med kiosk, to garderober, dommergarderobe og diverse oppbevaringsrom. I andre etasje er det et koselig oppholdsrom.

Agderposten, tirsdag 12. desember 1980:

Historisk begivenhet fredag, kvinnelig formann i Rygene.

Den første kvinnelige formann i Rygene Idrettslags historie er et faktum. Begivenheten skjedde fredag, da laget hadde innkalt til ekstraordinær generalforsamling. Det hadde nemlig ikke lyktes å få noen til å stille som formann og sekretær på lagets ordinære årsmøte 28. november. I mellomtiden hadde imidlertid valgkomiteen arbeidet hektisk, og resultatet ble nærmest et ”kvinnekupp”. Som forkvinne ble valgt Gerd Risholt, mens sekretær ble Lise Jensen. Begge er nye i styret.

Ja, for forkvinnens vedkommende er hun ikke bare ny i styret. Dette er hennes første tillitsverv i Rygene! Det må man kunne kalle en rask karriere.

Til Agderposten etter valget forklarte hun at det var presset ifra valgkomiteen som hadde fått henne til å gi seg, ikke noen spesiell kvinnesaksinnstilling.

På spørsmålet om hun gledet seg til å ta fatt, var svaret: - Egentlig har jeg ikke tid, men jeg har litt lyst, så det kan bli interessant.

Så spørs det, om det blir så interessant at hun blir sittende utover de to årene hun nå er valgt for. Forkvinne Risholts kommentar til våre spekulasjoner var denne: - Nå skal vi først ta disse to årene, så får vi se.

Dette året ble det også innført volleyball i Rygene IL.


I 1982 ble lysløypa åpnet av ordfører Livolden med fakkeltog fra klubbhuset, underholdning av skigruppa og fest etterpå i klubbhuset. Samme år ble også grusbanen som ligger mellom gressbanen og hovedveien ferdig, der elever fra Blakstad Yrkesskole med hjelp fra frivillige utførte grovarbeidet.

 

Rygene IL hadde vært alene om bingodriften siden midt på 70-tallet, men inntektene ble for små med å drive alene så i 1989 ble dette besluttet på generalforsamlingen:

Bingo er og blir vår største inntektskilde, og en av de største sakene på tampen av året var oppstart av bingo på Maxis. Her går Strømmen/Glimt, Øyestad og Rygene inn for et samarbeid (Nidelv-Sør A/S), med prosentvis fordeling etter medlemsantall, og forventede inntekter blir brukbare.

 

I 1991 ble det lagt asfalt inn til klubbhuset, og i 1996 ble gressbanen på Løddesøl ferdig etter stor dugnadsinnsats, spesielt av Løddesøl Fotballklubb.

 

I 2010 ble det lagt kunstgress på hovedbanen.